Friday, 23 August 2013

Omtale; "The World According To Bob" av James Bowen

Jeg visste at oppfølgeren til boka ”En gatekatt med navnet Bob” hadde kommet ut på engelsk, så tidligere i uka endte jeg opp med å stikke innom en av de lokale bokhandlerne for å sjekke om de hadde den inne, noe de hadde. Jeg har allerede prestert å lese ut ”The World According To Bob” av James Bowen denne uka, selv om det har vært oppstart av undervisning på universitetet i tillegg til en konteeksamen i senmiddelalder.

“There was no question about which was Bobs's favourite: an advent calendar filled with his favourite treats. He'd fallen in love with it instantly, naturally, and had quickly learned to make a fuss first thing in the morning when it was time to produce the latest snack on the countdown to Christmas.”

Men over til boka da. På en måte fortsetter den der den forrige slapp, frem til utgivelsen av nettopp ”En gatekatt med navnet Bob”. Det er alt fra noen småskremmende episoder til de litt mer komiske (jeg vil tro at dere som har katter kan bekrefte at katter kan finne på komiske ting av og til). Boka viser det sterke båndet og hvor godt vennskap det faktisk er mellom James og Bob.

“I’d read about cats having the power to heal bones with their purring. Apparently there’s something about the frequency at which they vibrate that somehow strengthen bones. I wondered whether he was trying to somehow heal my chest.”

Noe annet som vises i boka, er noen av de små gledene som kanskje “normale” folk tar for gitt.

“I stood there watching him dabbing a paw into the powdery whiteness then standing back to admire the print he’d left in the virgin surface. For a moment I imagined what it must be like to see the world through his eyes.”

Er det noe jeg føler kommer frem i begge bøkene, er det hvilken positiv effekt dyr kan ha på folk. Selv om det ikke er dyreterapi i ordets ”medisinske” forstand, er det kanskje i en mer indirekte og ikke-klinisk måte.

“The world as it was before I met Bob seemed a harsh, heartless and, yes, a hopeless place. The world I had grown to see through his eyes is a very different one. There was a time when I couldn’t distinguish one day from the next. Now I cherish each one.”

1 comment:

  1. Jeg er helt overbevist at det å ha dyr inn i livet sitt er bare positivt:) Har selv hatt katt og elsker fortsatt katter.De er jo bare så herlige, med en masse personlighet. Kunne tenkt meg å lese begge disse bøkene for de høres jo bare koselige og morsomme ut:) Takk for tips! Ha en herlig lørdag!

    ReplyDelete