The Smell of Ink/Lukten av Trykksverte

"Smakebit på Søndag" er et tema hos bokbloggen Flukten fra virkeligheten  og jeg tenkte å gi en denne uka, fra boka "Priestess of the Eggstone" av Jaleta Clegg. Boka blir egentlig lansert 10. august i år, men jeg fikk tak i et leseeksemplar via Early Reviewers på LibraryThing. " The engine changed pitch, dragging me from a strange dream full of blue eyes and lectures on oral hygiene and horses. The ship slid out of hyperspace. I was limp as a wet rag, drained of energy. My shoulder ached ferociously. The ship settled into sublight, the engines shifting to a different rhythm. I struggled to lift my head." Boka omhandler Dace som har fått i oppdrag å passe på Eggstone, noe som ikke er en helt vanlig stein. På grunn av Eggstone er det en bråte med konflikter og kaos i tillegg til at trussel om krig lurer i bakgrunnen. Sjangeren på boka er science fiction/science fiction adventure og passer for eldre ungdom/voksne.

Høres bokstråler, BCID og RABCK helt gresk ut? Kanskje, men det er tre begreper ofte brukt når det gjelder Bookcrossing, et forum/sosialt nettverk for bokelskere. Det finnes mange brukere fra hele verden, alle elsker bøker og ønsker å dele lesegleden med andre. De registrerer bøker og hvert enkelt eksemplar for en spesiell kode/ID (populært forkortet til BCID) og mange ”slipper ut” bøkene på en ferd rundt om i verden på et eller annet vis. Takket være koden, kan andre brukere registrere vedrørende bok i ”sin” bokhylle, og fortelle hva de synes om boka. På den måten kan en følge med boka, selv om den ikke fysisk er i din egen bokhylle lengre. Jeg er selv  registrert bruker på Bookcrossing og takket være det forumet har jeg lest mange bøker jeg aldri ville lest ellers, hadde det ikke vært for nettopp Bookcrossing.

Half a league half a league, Half a league onward, All in the valley of Death Rode the six hundred: 'Forward, the Light Brigade! Charge for the guns' he said: Into the valley of Death Rode the six hundred. 'Forward, the Light Brigade!' Was there a man dismay'd ? Not tho' the soldier knew Some one had blunder'd: Theirs not to make reply, Theirs not to reason why, Theirs but to do & die, Into the valley of Death Rode the six hundred. Cannon to right of them, Cannon to left of them, Cannon in front of them Volley'd & thunder'd; Storm'd at with shot and shell, Boldly they rode and well, Into the jaws of Death, Into the mouth of Hell Rode the six hundred. Flash'd all their sabres bare, Flash'd as they turn'd in air Sabring the gunners there, Charging an army while All the world wonder'd: Plunged in the battery-smoke Right thro' the line they broke; Cossack & Russian Reel'd from the sabre-stroke, Shatter'd & ...

Hver onsdag har bokbloggen Pen To Paper  "Wishlist Wedensday" og jeg tenkte at jeg kunne skrive om en bok jeg gjerne ville hatt i bokhylla i stedet for på ønskelisten min. Boka jeg ville fortelle om denne gangen heter "Al-Naqba (The Catastrophe): A Novel About the Palestinian-Israeli Conflict" og er skrevet av Barbara A. Goldscheider. Boka har to parallelle fortellinger; en offiser fra de israelske forsvars-styrkene og en palestinsk araber. Grunnen til at jeg har lyst til å lese denne boka er at jeg har i flere år vært interessert i historier fra konflikt-områder, enten de er fiktive eller fakta.

Romanen forteller en historie om Memduh Selim, som i 1976 ligger på dødsleiet. Det er tilbakeblikk på mange år i eksil i forskjellige land rundt Midt-Østen. Hans politiske engasjement som kurder og en tapt kjærlighet. "Tre linjer. På kurdisk, i arabisk skrift: Hvorfor har kurderne ingen del i verdens rikdom? Hvorfor er de dømt til å lide?" (fra side 203) Boka har en melankolsk overtone, med et poetisk språk som er nesten på kanten til å være litt pompøst til tider. Allikevel liker jeg boka, av den grunn at jeg lenge har vært interessert i samfunns-konflikter. Det er viktig at begge sider av historien blir fortalt, og at ting kommer frem i søkelys og aldri blir glemt.

Død G-streng  er femte bok i serien om Rudolf Odden og den krimløsende reklamegjengen. Og nei, den døde ble ikke drept med undertøy, men derimot med en gitarstreng. Det er blant de få tingene jeg har planer om å avsløre fra boka. Jeg har ingen ønsker om å gi langvarig referat som dreper lysten til å lese boka med tanke på eventuelle spoilers, beklager. Det jeg derimot kan si at hvis du liker bordhockey, krim og en latter en gang i blant på grunn av ordspill, les gjerne boka. Det er kanskje å anbefale og lese resten av serien også, slik at du får med deg alt. Hvis du har bakgrunn fra journalistikk eller reklamebyrå så forstår du humoren noe, men tror de fleste vil forstå den generelle humoren i boka. Anmeldelsen ble først skrevet i min andre blogg, i dette innlegget .

The Butterfly The last, the very last, So richly, brightly, dazzlingly yellow. Perhaps if the sun’s tears would sing against a white stone.... Such, such a yellow Is carried lightly ’way up high. It went away I’m sure because it wished to kiss the world good-bye. For seven weeks I’ve lived in here, Penned up inside this ghetto. But I have found what I love here. The dandelions call to me And the white chestnut branches in the court. Only I never saw another butterfly. That butterfly was the last one. Butterflies don’t live in here, in the ghetto. ~ Pavel Friedman, 4. juni, 1942 Født i Praha, 7. januar 1921. Deportert til Terezin konsentrasjonsleir 26. april 1942. Døde i Auschwitz 29. september 1944.